Åarjelsaemien raajese-learoe

Lohkehtæjjan bïhkedimmie

Raajese-learoe er en læremiddelressurs, som er utviklet i samarbeid med to lærere fra ungdomsskole og videregående skole, samt professor fra Umeå universitet. Vi håper denne ressursen vil brukes aktivt i skolen, og at vi får tilbakemeldinger på hvordan den kan utvikles videre i samspill med elever og lærere.

Denne læringsressursen er først og fremst bygd opp etter de samiske læreplanene fra 2013. Likevel vil læremidlet være aktuelt for den nye læreplanen av 2020. Den nye samiske læreplanen ennå ikke er godkjent, og vi kan derfor ikke på dette tidspunktet referere fra denne.

Vi har valgt å følge norsk Språkråd og Utdanningsdirektoratets anbefalinger for grammatiske termer til bruk i skoleverket.

Læreplanmål (2013)

Kompetansemål i læreplanen:

Sørsamisk som førstespråk, SFS – grunnskole

Etter 7. årstrinn

-utføre grunnleggende setningsanalyse for å finne subjekt, verbal og objekt i setningen og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap (delvis)

- samtale om hovedforskjeller mellom samisk og norsk og om hvordan majoritetsspråk påvirker samisk og reflektere over eget språkbruk (delvis)

Etter 10. årstrinn:

- samsvarsbøye tallord, pronomen og substantiv (delvis)

- beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

- drøfte språkrøkt og hvordan utvikle språket (delvis)

Sørsamisk som andrespråk, SAS – grunnskole og videregående skole

Nivå 4:

- bruke setningsanalyse i egen språklæring

- samtale om hovedforskjeller mellom samisk og norsk (delvis)

Nivå 5:

-bruke grammatiske benevnelser ved drøfting av ordformer

Nivå 6:

- bruke varierte verb- og nomenbøyningsformer og de mest sentrale regler i setningsbygging (delvis)

Nivå 7:

- bruke setningsanalyse og grammatiske begreper i egen språkopplæring og til å sammenligne samisk og norsk (delvis)

Nivå 9:

- bruke relevant terminologi for å beskrive språkets form og innhold (delvis)

Oversikt over læremidlets innhold

Kapittel 1: Baakoe-tjïerth

Kapittel 2: Baakoe-fuelhkie

Kapittel 3: Raajese-lïhtsh

Kapittel 4: Lïerehtimmieh

Generelt:

Informasjonsknapper: informasjon som støtter eleven i arbeidet med læringsressursen, også med korte ordlister der det er aktuelt.

Tankebobler: viser setningsleddets tomme innhold (gjelder f.eks tomt subjekt og objekt), som betegnes Ø i grammatikken.

Kapittel 1:

I kapittel 1 arbeider elevene med ordklasser. Hver ordklasse har fått sin figur og farge. Kapitlet inneholder en veldig kort gjennomgang av ordklassene, og det forutsettes at elevene har arbeidet med ordklasser på forhånd, eller parallellt med læringsressursen.

Kapittel 2:

I kapittel 2 arbeider elevene med å gruppere ordene i fraser. En frase består av ett hovedord og ett eller flere ord som står i et underordnet forhold til hovedordet. Frasetypene er valgt ut i fra Udirs og Språkrådets anbefaling for grunnskole og videregående skole. De anbefaler å bruke overledd (hovedord) og underledd (underordnet hovedordet). Frasen oppfører seg som en enhet i setningen og er bygd opp etter bestemte regler.

Kapittel 3:

I kapittel 3 arbeider elevene med selve setningsanalysen. Ordklassefigurene endrer karakter, men beholder fargen når de inngår i setningsanalysen. Det er for å synliggjøre at det ikke lengre er ordklassene vi har fokus på. Nå har ordene fått en annen rolle å spille, de inngå i et setningsledd som har en bestemt funksjon i setningen; enten som subjekt, objekt, indirekte objekt, adverbial, verbal, eller predikativ.

I setningsanalysen er det viktig å finne hvilke ledd som hører sammen. I dette læremidlet har vi brukt nænnoestimmes baakoeh/fraash (bestemmer ord/fraser) for de ordene og leddene som beskriver subjekt, objekt og indirekte objekt, og de er også illustrert som egne symboler i setningsanalysen i kapittel 3.6 og utover. Disse ordene er en del av setningsleddene subjekt, objekt eller indirekte objekt, og står enten foran eller bak overleddet i frasen. Når elevene ser at nænnoestimmes baakoeh/fraash (bestemmerord/fraser) er en del av setningsleddene så er det lettere å analysere setningene, og lettere å velge riktig type kasus og verbendelser.

Vi har beholdt benevnelsen attributt og predikativ for adjektivene. Men adjektivene er også et nænnoestimmes baakoeh/bestemmerord, da de sammen med et overledd sier noe om setningsleddet.

Kapittel 4:

Kapittel 4 inneholder øvelser fra de tidligere kapitlene. Dette kapitlet vil også bli utvidet med flere øvelser.

Hvordan arbeide med læringsressursen

Denne læringsressursen er tenkt som en ressurs underveis i språkopplæringen, og den har mange interaktive øvelser med innbygde tilbakemeldinger. Den bør inngå i en læringssammenheng, og kun de delene som er aktuelle brukes i undervisningen. Men det er viktig at elevene har fått innføring i ordklasser før de øver på kapittel 1; innføring i ordklasser og fraser før de øver på kapittel 2; innføring i ordklasser, fraser og setningsanalyse før de øver på kapittel 3. Kapittel 4 inneholder øvelser med innhold fra de tidligere kapitlene. Eleven bør ikke settes til å arbeide selvstendig med læringsressursen med start på kapittel 1 og slutt i kapittel 4.

1.-7. trinn: ordklasser og fraser, og evt. enkel setningsanalyse; avhengig av elevenes forkunnskaper

8.-10. trinn: repetisjon av ordklasser og fraser, arbeide videre med fraser, setningsanalyse, øvelser